Ny internasjonal suksess
Internasjonal stor begivenhet i byen og, vi holdt på å si helt selvsagt; hovedingrediensen var Elverum Mannskor.
Koret med den internasjonalt anerkjente grunntonen, den mer lokalt aksepterte klangen og den korpolitisk innovative, oppsiktsvekkende og korstrategisk overlegne triple bunnlinjen, de åpenbare kulturprisvinnerne og hele skoghovedstadens kulturambassadører og musikalske kjæledegger, Elverum Mannskor, sto for høytid da Namibias ambassadør i Norden og svært mange andre meget prominente gjester feiret den namibiske nasjonaldagen i går kveld.
Nye relasjoner
Med sine meget velsittende og helt åpenbart skreddersydde korjakker i den opp mot vemodig vakre burgunderrøde fargen, sang de offisielle og i realiteten eneste leverandørene av ”Elverumssangen” og de kongelige hoffleverandørene av ”Gamle Norge” så gjennomført taktfast, ømt, høytidsstemt og vakkert at mang en tåre ble lokket frem. Jubelen etter fremførelsen av Namibias og Norges nasjonalsanger, ”Elverumssangen” og mannskorklassikeren ”Naar fjordene Blaaner” fortalte alt. Begeistrede tilrop og nærmest trampeklapp fulgte guttene ut av det feststemte lokalet etter framførelsen. Burgunder-Nytt møtte en stolt og rørt president for det toneangivende førstevalg, Elverum Mannskor, sent i går kveld.
– Det er viktig for oss å levere solid kunstnerisk innhold og opptre profesjonelt på denne typen oppdrag. Vi møter mennesker og miljøer vi ikke til vanlig omgås og kan på den måten skape nye og viktige relasjoner. Koret øker sitt omdømme samtidig som det gir oss kunstneriske utfordringer. Videre styrker dette vårt internasjonale engasjement og er med på å bygge opp under korets fra før meget viktige ambassadørrolle, sier den bestandig så veltalende og meget substansielle presidenten, 1.tenoren med den uvanlig kameratslige og tvers gjennom empatiske væremåten, Einar Mellum.
Sko-spenning igjen
Som vanlig ble det i den systemkritiske kretsen, som nå for øvrig egentlig bare innebefatter 2.tenor og presidentskapsnedsatte, ikke årsmøtevalgte, stemmekoordinator, den til tider eplekjekke og vel frittalende, men dog også tvers gjennom trivelige og enkelte ganger festlige og kunstnerisk forberedte Bjørge ”roten til alt ondt under sko-sjikane-saken” Furuheim, knyttet stor spenning til hvilket skotøy den bestandig like korrekt antrukne visepresidenten med særlig ansvar for markedsføring og merkevarebygging samt generalsekretær i det på stadig flere måter veldige korets kunstneriske utvalg, 2.tenor Gunnar Østmoe hadde valgt for kvelden.
– Jeg ble som vanlig målt fra topp til tå med støyende bemerkninger om det ene og det andre. Men ansiktsuttrykket til dissidenten og den uvanlig presidentskapskåte tenor-klovnen med den breiale kjeften gikk fra offensiv opprørsk og lett hoverende til en resignert og anerkjennende imøtekommelse. Noen ganger tenker jeg at kanskje min 2.tenorbror Furuheim er selve opphavet til uttrykket ”opp som en løve og ned som en skinnfell”, avslutter den svært rause og forståelsesfulle visepresidenten som er mer kjent for barten enn stemmen, Gunnar Østmoe, og koster på seg et overbærende smil.