Burgunderrødt, hvitt og blått

17. mai og Elverum Mannskor er for mange sterke og gode synonymer. På fest, stolthet og glede. 2019 ble intet unntak. Igjen hadde tusenvis møtt opp for å vise sin begeistring for de taktfaste burgunderrøde nasjonalheltene.

Den umåtelig populære og uvanlig godt empatisk utviklede president 2. bass Lange holdt en varm appell på selveste 17. mai.
2. bass Nilsen forbereder storinnrykk av høytidsstemte sangere.

Som vanlig startet det med frokost bestående av snitter og eggelikør på Folkehøgskolen. Den svært populære og helt enstemmig valgte president 2. bass Lange holdt en varm og rørende appell i anledning dagen før guttene stilte opp for avmarsj til bautaen og seremonien der. Klassikerne Gamle Norge og Sang til Flagget skapte en naturlig ramme og sørget for høytid.

2.tenorrekka ved bautaen ved Elverum Folkehøgskule. Her lukter høytid.

17. mai-toget var også i år preget av rødt, hvitt, blått og ikke minst burgunderrødt. Som vanlig formelig kokte det langs ruta da de drøye 40 burgunderrøde passerte taktfast og samstemt. Begeistringen var særlig høy langs Storgata der guttene tok glansnummeret Gamle Norge flere ganger.

– Det er rørende at så mange kommer å vifter med flagg og roper hurra til oss. Det viser at dette er en flott måte å treffe publikum på. Festlig er det også å få bidra med sang under seremonien etter toget. Som forsangere til både Elverumssangen, som vi forresten er de eneste og derfor de helt offisielle leverandører av, og nasjonalsangen, føler jeg at vi også får vist kunstnerisk storhet, sier en rørt og stolt presidentskapsmedlem med særlig ansvar for merkevare, omdømme, profilering, internkommunikasjon og den slags, 1. tenor Trond «Tulle-Trond» Bjøntegaard. Den lyse og noen ganger glassklare tenoren bar også stolt fanen i toget.

Fanens tekst «Brenn du varde» fikk beredskapsansvarlig 1.bass Kjenstadbakk til å tenne. Men bare en kort stund.

Angående fanen; fanens tekst «Brenn du varde» fikk bekymringsrynkene frem hos presidentskapsmedlem og korets øverste tekniske leder ved arrangementer og ansvarlig for den generelle sikkerhet og beredskap, brannsjef i sivilt, 1. bass Kjenstadbakk. Det var først og fremst brannfaren ved å oppfordre til å brenne varder som fikk blålysene til å blinke i bassens alltid våkne blikk.

Det ble raskt slått fast at sitatet jo er hentet fra Per Sivles Vardevakt, et av våre store nasjonaldikt fra 1894.  Diktet maner til innsats og engasjement for demokrati og likeverd. Altså en innertier i forhold til feiringen av Grunnloven og ikke noen oppfordring til å løpe ut å brenne varder i knusktørr natur, slik den alltid påpasselige 1. bass Kjenstadbakks første innskytelse nok var. Vi bringer her siste verset av det veldige diktet:

Og gjev det aldri må verta sagt,  
at Landet ligg utan Varde-Vakt. 
Og logar kje Varden på Tind og Nut, 
Han logar i Hjarta hjå Noregs Gut. 
Ja, brenn du Varde, du signande, klåre, 
bjartare, høgre fyr kvart eit Året.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ERROR: si-captcha.php plugin: securimage.php not found.