En misjonær i burgunder

Det toneangivende førstevalg og de åpenbare kulturprisvinnerne, Elverum Mannskor, går helt nye veier i arbeidet med å trekke til seg nye medlemmer.

Den nyvalgte vervegeneralen 2.bass Runar Hedenstad (t.v) er i Sør-Afrika for å verve nye medlemmer. Hedenstad jobber ut fra tesen om at uansett hvor du er i verden så er det ikke langt til en burgunderrød jakke. Bildet taler for seg selv.

Med det rykende ferske presidentskapsmedlemmet Hedenstad i spissen, gjelder helt nye strategier i det viktige rekrutteringsarbeidet. Nå benyttes begreper som fjernverving og avstandsinkludering.

Grenseløs verving
– Jeg mener våre tidligere strategier for verving av nye medlemmer har vært alt for snevre. Mannskorverving er så mye, mye mer enn bare å ringe naboen og spørre om han synger i dusjen og har lyst til å synge i kor, for å si det slik, sier den nylig valgte sekretæren med rekrutteringsansvar, den gjennomsolide, omgjengelige og svært kompromissøkende 2. bass Runar. Han sier videre at  Elverum Mannskors årsmøtevedtatte internasjonale engasjement også tilsier at vervingen må bli både helt grenseløs og mer fargerik.

To paralleller
På en til tider dårlig mobillinje fra Sør-Afrika forklarer den ivrige vervesjefen at han ønsker å satse i to parallelle retninger i vervingen; den internasjonale og den langsiktige. Mye dreier seg om å innarbeide de burgunderrøde korfaglige dimensjonene i fjernere miljøer. På den måten tror den strategisk svært oppegående rekrutteringsansvarlige for det på mange måter veldige mannskoret med de velsittende og åpenbart skreddersydde korjakkene i den opp mot vemodig vakre burgunderrøde fargen at nye medlemmer vil fatte interesse for koret med den internasjonale grunntonen og den mer lokalt anerkjente klangen, det høyt dekorerte og nesten bestandig CD-aktuelle Elverum Mannskor.

Tror på langsiktighet
– For eksempel er jeg nå i Sør-Afrika for å se om det kan være noe å hente rent rekrutteringsmessig for koret. Allerede har jeg gjort interessante funn. På hotellet møtte jeg en mann med nesten helt lik uniform som vår og jeg tok selvsagt umiddelbart kontakt. Denne mannen har jo allerede et godt forhold til den burgunderrøde jakken sin. Vi snakket litt om livet generelt og farger og korsang spesielt og fant mange kryssende interesser og oppfatninger. Jeg er sikker på at dersom han for eksempel flytter til Elverum – og han får lyst til å synge i et mannskor – så er det nærliggende å tro at han vil velge, ja akkurat; Elverum Mannskor som sitt kor, sier en veldig oppglødd og ivrig vervegeneral Hedenstad fra sitt mobile mannskormedlemsvervingskontor i Sør-Afrika.