Plaster på Festspill-såret
Det kokte på Rådhusplassen da det burgunderrød-sugne publikummet endelig fikk et glimt av de alltid så taktfaste, kraftfulle og empatiske Elverum Mannskor
Med stuntopptreden fra deler av Elverum Mannskor og Vamp-konsert kom endelig Festspill-smilene fram.
Etter den så sjeldent treffende, totalt samstemte og særlig fortjente totalslakten av årets Festspill-åpning, kunne noe av den sedvanlige entusiasmen og tilfredsheten igjen merkes søndag kveld. To hendelser blir trukket fram som avgjørende for at inntrykket av årets Festspill ikke lenger er totalt helsvart.
Sug etter burgunder
Først entret deler av det toneangivende førstevalg og de åpenbare kulturprisvinnerne, Elverum Mannskor, scenen på Rådhusplassen for å kore rockelegendene Ompakaras ”Sangen om Morgan Kane” sent fredag kveld, så spilte Vamp med Ungdomssymfonikerne søndag kveld i Elverumshallen. Begge innslagene blir regnet som klare publikumsvinnere. – Etter Festspill-ledelsens fadese i forbindelse med åpningen var det helt klart at suget etter Elverum Mannskor var stort. Mange mener Burgunderjakkene er for Festspillene i Elverum litt som ribbe, pølse og akevitt er for julemiddagen; det blir liksom ikke det samme uten. Publikumsreaksjonene bare beviser at det har vært et stort vakuum og tomrom etter den helt tannløse, burgunderrødfrie og til dels flaue åpningen av årets Festspill. Rådhusplassen formelig kokte da vi helt spontant ble bedt om å entre scenen og kore Ompakara, sier den krystallklare presidenten og 1.tenoren med den kompromissløse stemmen og den alltid så kameratslige og tvers gjennom empatiske væremåten for de samstemte kulturambassadørene med den solide grunntonen og de skreddersydde og nesten vemodig vakre burgunderrøde korjakkene, Einar Mellum.
Per Kjelland er i full gang med å utrede mannskorsangens betydning for det svenske campinglivet. Her er spesialrådgiveren for internasjonale spørsmål direkte underlagt presidentskapet avfotografert i Sunne.
På oppdrag
Permittert sjefsdirigent, kunstnerrisk leder og muligens professor i Elverum Mannskor, nå 2.tenor og spesialrådgiver i internasjonale spørsmål, direkte underlagt presidentskapet og muligens professor i Elverum Mannskor, Per Kjelland, jobber som vanlig utenfor landets grenser med å knytte nye bånd, hente ny inspirasjon og bygge korpolitiske broer og korridorer på tvers av landegrenser og etniske ulikheter. – Selv om debatten raser hjemme i Elverum om mannskorets tilstedeværelse under Festspillene, er det viktig å se det hele i et noe større perspektiv, sier den bestandig så snakkesalige og uvanlig ordrike spesialrådgiveren med det høyt utviklede kunstneriske genet på en dårlig mobiltelefonlinje fra Sunne i Sverige der han kikker nærmere på mannkorsangens betydning for svensk campingliv før og nå. – Som et på stadig flere og flere måter veldig kor er vi er nødt til å kunne ha flere tanker i hodet samtidig. Selv om det som foregår nærmest oss i distanse ofte kan virke viktigst, må vi tenke langsiktig og ikke glemme at det er et liv etter Festspillene. Historisk sett vil vår innsats for å styrke det internasjonale arbeid og samarbeid være langt viktigere både for Elverum Mannskor spesielt og for korverdenen generelt, sier 2.tenor og visepresident med særlig ansvar for merkevarebygging og markedsføring, Gunnar Østmoe i en kort e-mail. Han begrunner knappheten med et voldsomt trykk rundt koret om dagen.